Dannelse 2

Jeg har gått på oppdagelsesferd for å se nærmere på begrepet dannelse. Fokus på medvirkning i norske barmehager og i norsk skole, er en av flere årsaker til at begrepet aktualiseres. Nå som oppmerksomheten er vakt, ser jeg at begrepet dukker opp i mange sammenhenger.

Gunvor Løkken sier i sin artikkel "Barnehagepedagogikk og dannelse" (i Moser, T. & Röthle, M. (red) (2007) Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk? Oslo, Universitetsforlaget) at pedagogikk som regel defineres som læren om oppdragelse og undervisning. La oss så se på de to begrepene oppdragelse og undervisning.

Oppdragelse som begrep har sine røtter i middelalderen, en tidsepoke strekt preget av streng religion og moral. Barnet var i beste fall uferdig, og i verste fall ondt. Pedagogens mandat var å vise det riktige. Selv om oppdragelsebegrepet har endret innhold gjennom årene, hevder Løkken at begrepets slagside i for stor grad er framheving av den kompetente voksne på bekostning av det kompetente barnet.

Undervisning som begrep representerer den store troen på framskritt og utdanning. Pedagogens rolle er først og fremst å formidle kunnskap. Også her er den voksne den mest synlige. Pedagogens rolle som formidler er viktig, men må ikke stille barnet i skyggen. Hvis barnet stilles i skyggen, er det tid for tenkepause!

Løkken refererer til Sven Erik Nordenbo og hans inndeling av dannelsesbegrepet i 3 pedagogiske tidsaldre.

• Dannelse med røtter i antikkens Hellas
• Det humanistiske begrepet Bildung (tysk) på slutten av 1700 - tallet
• Undervisning som det moderne prosjekt

Begrepet dannelse har hatt ulikt innhold og betydning i ulike tidsepoker. I antikkens Hellas, stod paideia for den samfunnsmessige dialogens pedagogikk hvor studentene var like viktige som læremesteren, selv om de hadde forskjellig kompetanse (jf Sokrates og hans "jordmorkunst").

I middelalderen var Humboldt opptatt av dannelsebegrepet - Bildung - der han så dannelse i forhold til (1) menneskets forhold til seg selv, (2) menneskets forhold til verden, og (3) menneskets forhold til samfunnet. I dette begrepet bildung ligger altså er syn på barnet som medvirkende, kompetent, sosialt og kulturelt på den ene siden, og som samfunnsborger på den andre siden.

I det moderne samfunn har dannelse blitt knyttet opp mot et demokratisk perspektiv. Litt ser pedagogikk som noe som foregår rundt polare, det motsetningsfylte. Pedagogisk praksis vil være preget av paradokser. Pedagogen må forholde seg til slike motsetnnger som to sider av samme sak. Dersom pedagogens offisiselle mandat og barnets interesser er et hovedparadoks i pedagogikken, må pedagogen forholde seg til dette ved å se begge sider.

Løkken gjør også rede for dannelsesbegrepet som transformasjon i en postmoderne tidsepoke. Jeg lar denne ligge og henviser dere heller til artikkelen hennes som det er henvist til tidlig i denne bloggen.

Løkken stiller spørsmål ved hvorfor dannelsesbegrepet ikke er inkludert i definisjonen av hva pedagogikk er. Dannelsesbegrepet har en viktig funksjon fordi den bevisstgjør oss på å se det som skjer i barnehage/skole som noe som skapes i relasjonen. Slik kan en ensidig vektlegging av den kompetente læreren på bekostning av de kompetente elevene unngås. Likeså at elevene får et større ansvar for sin egen læring enn det de er i stand til. Dannelsesbegrepet bidrar til å se elevene som aktørere og kan hjelpe oss til å unngå en for ensidig pedagogikk.

Dannelse

Etter undervisning i går, har vi på Ormaberget (av studentene kalt "Kråkeslottet") hatt en spennende diskusjon om begrepet dannelse. Hvordan har begrepet blitt brukt historisk? Og hva ligger i begrepet slik det brukes i dag? Årsaken til diskusjonen var at en student stilte spørsmål om dannelse bare var å forme elevene til tilpassing i et etablert samfunn. Kunne det ikke like gjerne brukes om å forme elever til å bli samfunnskritiske?

Bildung er et tysk begrep og ble til norsk oversatt med danning eller dannelse.

Når vi snakker om den kultursentrerte retningen innen for pedagogisk grunnsyn (tradisjonalisme), er det en klar oppfatning hos Solerød at dannelse i denne sammenheng er tilpassing til samfunnets krav og normer. Ønsket er et samfunn med klare normer og regler som skal opprettholdes.

Ut fra en slik forståelse har begrepet dannelse vært uglesett i flere tiår. Rundt inngangen til vårt århundrede har begrepet dukket opp igjen i mange sammenhenger. Begrepet er ikke entydig og kan forstås ulikt. Søk bare på Google og se hva dere finner! Se også hva Reidar Myhre sier om dette. Han er kanskje vår fremste teoretiker på grunnlinjer i pedagogisk historie

I dagens samfunn kan dannelse forstås som en samfunnsmessig og kulturell prosess. Mennesket blir påvirket av samfunnet samtidig som det gjennom sin egen aktivitet bidrar til å endre det.

Vel blåst!

Endelig juleferie for dere studenter. GLSM muntlig framlegg er over, og dere kan endelig puste på. Jeg sender alle gode ønsker for jula og det nye året til hver og en av dere med følgende dikt av Jan Erik Wold.

TA VARE
På vennene TA vare på venneligheten
Vis gjerne litt selv, om du kan.
Dagen er blå, dagen er grønn, dagen er kvit -
Det er ikke annet enn livet det her, nå eller om litt.
Take it easy menneske, but take it.
Det er ikke annet enn virkelighet vet du.
Snart er 2000 inne, snart er 2000 ute.
Jeg sier: vennlighet varer lenger.
Ta VARE på vennligheten, ta VARE på vennene.
HEI HEI! Ta nå vare på hverandre.

Senk skuldrene nå, og ta en god pause fra studiene. Vi skal samle nytt pågangsmot!

Toril :-)

Studiekrav: Blogg

Jeg har nå gitt individuelle tilbakemeldinger på alle bloggene. Etter en trang start, ser jeg at det har løsnet for de aller fleste. Her er det flere gode blogger med fokus på erfaringer og refleksjon. Nå er utfordringen å få de siste innleggene og kommentarene på plass samtidig som kvaliteten opprettholdes. Studiekrav til blogg inneværende semester (les ved utgangen av dette studieåret), er 15 innlegg og 15 respons på medstudenters innlegg.

I tilbakemeldingene har de fleste studentene fått tips om hvordan bloggene kan forbedres. Vi er alltid på vei. Jeg har fokusert på følgende:
1
Hvordan synliggjøre forbindelseslinjer til teori ? Tanken her er ikke å binde dere til teoretisk gjennomgang, men mer å se teorien i det dere skriver gjennom henvisninger - der det er naturlig.
2
Kan dere plukke ut noe fra det enkelte innlegg som dere ønsker å få respons på? Dette var en utfordring Anne Kristin ga i seminaret om blogg og kan være en god framgangsmåte for å få flere synspunkt med.
3
Hvordan bidra til større bredde og temperatur gjennom kommentarene? I svarene på ulike innlegg ligger hovedtyngden på å støtte. Den største utfordringen ligger kanskje i å utfordre. Jeg tror det er mye å hente rent faglig på å ta den utfordringen.

Dere har hatt mange travle dager, men snart er det juleferie. Jeg gleder meg til muntlig framlegg i GLSM i morgen og ønsker alle gruppene lykke til!

Blandadrops

For meg er et alltid en glede å komme ut i praksis. Jeg kjenner at samværet med ungene løfter meg. Her er det mye krydder og farge i tilværelsen. Her er det mange krevende, morsomme og rørende situasjoner. Det største stjerneøyeblikket opplever jeg i en lesestund. Her observerer jeg to gutter som har krøpet godt sammen bak de myke tøybenkene. Den mer kompetente leser med stort alvor for den andre, og fungerer som et støttende stillas. De er på ulikt nivå når det gjelder lesing, men de er likeverdige. Observasjon av stemmeleie, ansiktsuttrykk og hvordan de kommuniserer i situasjonen, forteller meg om gleden, vennskap og gjensidighet. I ettertid har jeg tatt fram denne situasjonen flere ganger og "varmet" meg på den.

Jeg har nok en gang lest alle bloggene til studentene. Praksis har vært slitsom, men også svært lærerik for de aller fleste. Noen frustrasjoner er det. Når jeg leser blir jeg veldig bevisst på hvor mye sterkere det skrevne ordet er enn det muntlige. Det forteller meg hvor viktig det er å være bevisst på hva en skriver, hvilke ord og uttrykk en bruker. Denne gangen gjelder det spesielt pendlerproblematikken som strengt tatt ikke hører hjemme i en fagblogg. Her er det heller ingen med reell myndighet som leser. Derfor blir innspillene et utløp for frustrasjon og ikke en konstruktivt stykke på veien. Hvor mye innsikt har studentene i at dette handler om formelle arbeidsavtaler og økonomi? Uansett er jeg blant dem som gleder meg over at vi nå har fått vår første praksisskole på Haugalandet. Det er vel et aldri så lite tegn på at verden går framover?

Homo ludens - det lekende menneske

Det har vært kjekt å lese studentenes refleksjoner om lek og læring. Hva er det så som påvirker den plass leken får i skolen? De voksnes holdning til lek (pedagogisk grunnsyn) og tolking av lekens plass i den til enhver tid gjeldende læreplan, vil alltid ha stor betydning. Dette vil påvirke i hvor stor grad pedagogen vektlegger:
* Å ha utstyr og materiale til lek.
* Å strukturere dagen og uken slik at det også blir tid til å bygge opp og videreutvikle leketema
* Inntrykk og opplevelser som "næringsgrunnlag" for lek
* Hvordan pedagogen forholder seg til lek, tar roller etc.
Håper dere får høste mange erfarer med ulike former for lek. Håper også dere får opplevelser med barn i flytsonen (jf. Csikszentmihaily og lek som mental innstilling))

Jeg har ellers vært inne på alle bloggene til studentene i dag. Aktiviteten er merkbart økende og det er gledelig. Ellers ber jeg alle om å sjekke e-posten sin. Jeg har sendt melding til flere av dere i dag.

Denne uka startet dere med en treukers praksisperiode. Dette blir travle og lærerike uker. Bruk alle sanser og stå på. Og minst like viktig: Være kollegiale overfor hverandre i praksisgruppene. Dra lasset sammen. Ta ansvar sammen! Da blir praksis mye kjekkere for alle. Lykke til!

Blogg m.m.

Jeg har nok en gang vært innom de ulike bloggene. Noen av studentene har mye arbeid å ta igjen med blogg. Kravet er at hver student skal ha 15 innlegg FØR jul, og 15 innlegg ETTER jul. Dette er studiekrav for å få gå opp til muntlig eksamen. Nå har vi åpnet rom for at studentene individuelt kan velge å skifte ut arbeidet med blogg med mappeoppgave 2. Her finner dere ytterligere informasjon under pedagogikk og mappeoppgave. De studentene som velger denne løsningen, skal melde fra om dette ved å sende e-post til meg innen onsdag 11. oktober.

Det er mange veier som fører til Rom. Likevel vil jeg kommentere bloggen til Ragna. Den er et godt eksempel på hvordan arbeidet med blogg kan gjøres. Et eksempel: I omtale av de minste på skolen, går Ragna inn i LK06 og ser blant annet på kompetansemål på området. Dessuten legger hun inn lenker som andre kan klikke seg inn på for å orientere seg ytterligere. Bra!

Denne uka har vi også hatt en samtale om hvordan vi kan trene på å bli gode kolleger i et framtidig yrke (holde avtaler, ta ansvar, være positiv, lete etter løsninger, bruke formell saksgang for å oppnå noe etc.). Vi snakket også om at vi må være bevisste de valgene vi tar. Vi kan velge å sitte tilbakelent og å ha oppmerksomheten vår andre steder enn på det faglige. Mem - vi kan også velge å skjerpe egen konsentrasjon og å trene oss på å holde fokus.

Vi er viktige miljøfaktorer for hverandre. Det kommer vi ikke unna. For å understreke dette poenger ytterligere, avslutter jeg med et sitat fra Liv:
"Spørsmålet mitt er om vi mennesker er klar over hvor mye vi kan påvirke andre sin glede og motivasjon, og om vi er oss vårt ansvar bevisst".