Dannelse

Etter undervisning i går, har vi på Ormaberget (av studentene kalt "Kråkeslottet") hatt en spennende diskusjon om begrepet dannelse. Hvordan har begrepet blitt brukt historisk? Og hva ligger i begrepet slik det brukes i dag? Årsaken til diskusjonen var at en student stilte spørsmål om dannelse bare var å forme elevene til tilpassing i et etablert samfunn. Kunne det ikke like gjerne brukes om å forme elever til å bli samfunnskritiske?

Bildung er et tysk begrep og ble til norsk oversatt med danning eller dannelse.

Når vi snakker om den kultursentrerte retningen innen for pedagogisk grunnsyn (tradisjonalisme), er det en klar oppfatning hos Solerød at dannelse i denne sammenheng er tilpassing til samfunnets krav og normer. Ønsket er et samfunn med klare normer og regler som skal opprettholdes.

Ut fra en slik forståelse har begrepet dannelse vært uglesett i flere tiår. Rundt inngangen til vårt århundrede har begrepet dukket opp igjen i mange sammenhenger. Begrepet er ikke entydig og kan forstås ulikt. Søk bare på Google og se hva dere finner! Se også hva Reidar Myhre sier om dette. Han er kanskje vår fremste teoretiker på grunnlinjer i pedagogisk historie

I dagens samfunn kan dannelse forstås som en samfunnsmessig og kulturell prosess. Mennesket blir påvirket av samfunnet samtidig som det gjennom sin egen aktivitet bidrar til å endre det.