Jeg leser innleggene til dere studenter og finner mange gode refleksjoner. Jeg ser også at det er flere gode tilbakemeldinger (dere er konkrete på hva dere opplever som bra i innleggene samtidig som dere stiller spørsmål og gir nye faglige utfordringer). Fokus på hva det vil si å være en god kritisk venn (+ gode refleksjoner), vil også være tema på det obligatoriske bloggseminaret vårt i uke 38. Vi skal alltid videre!
Flere av dere er opptatt av hva som er en god balanse mellom hensynet til gruppa og hensynet til den enkelte. Når blir situasjonen for det enkelte barnet eller gruppa uholdbar (inkluderingstanken går for langt)? Og når blir kravet om en snorrett skolehverdag og homogene gruppe for stort (vi faller i segregeringsgrøfta)?
Flere av dere er opptatt av manglende ressurser i skolen. I denne forbindelse savner jeg refleksjoner over to svært sentrale moment. (1) Få land bruker så mye penger på spesialpedagogikk som Norge, men vi greier ikke å oppnå gode nok resultater. Dessuten - (2) hva hjelper det å ha ressurser nok hvis vi ikke greier å forvalte ressursene på en god og hensiktsmerssig måte? Jeg skulle ønske at norsk praksis var mer lik det vi finner i Finnland. I Finnland har skolene spesialpedagogiske team som har spesialkompetanse på ulike områder - atferd, dysleksi, dyskalkuli etc. Og alle barn er innom disse teamene, noen elever få ganger og andre mange ganger - alt etter behov. Vi trenger selvsagt ressurser, men det jeg tror vi trenger aller mest er kompetente fagpersoner på området.
Jeg vil også utfordre dere på et 3. område. Hvordan vil dere organisere spesialpedagogisk opplæringen i forhold til faglig utbytte og inkludering for den enkelte og gruppa? Dette er kanskje det aller viktigste spørsmålet i forhold til den hverdagen dere skal ut i.
Viktige spørsmål knyttet til tema, er:
Hvem er barn med særskilte behov (§ 5) og hvilke rettigheter har de?
Hva er formell saksgang - fra bekymring til spesialpedagogisk rapport?
Hvordan vil du organisere spesialpedagogisk opplæring? Hvorfor?
Hva er viktige milepæler i norsk skolehistorie?
Hvilke læringsteorier vil du knytte til spesialpedagogisk opplæring?
Hva vet du om spesialpedagogisk opplæring i lys av diskusjonen under arbeidet med Stortingsmelding nr. 30?
Hva er god spesialpedagogisk opplæring for deg? Begrunn!
Hva vil du si om evaluering av spesialpedagogisk opplæring på individnivå og systemnivå?
Hvordan vil du arbeide for at eleven skal opprettholde et godt selvbilde?
Hvordan vil du operasjonalisere begrepet inkludering?
Hvilke utfordringer ser du knyttet til arbeidet med § 5 elever?
Toril :-)
Flere av dere er opptatt av hva som er en god balanse mellom hensynet til gruppa og hensynet til den enkelte. Når blir situasjonen for det enkelte barnet eller gruppa uholdbar (inkluderingstanken går for langt)? Og når blir kravet om en snorrett skolehverdag og homogene gruppe for stort (vi faller i segregeringsgrøfta)?
Flere av dere er opptatt av manglende ressurser i skolen. I denne forbindelse savner jeg refleksjoner over to svært sentrale moment. (1) Få land bruker så mye penger på spesialpedagogikk som Norge, men vi greier ikke å oppnå gode nok resultater. Dessuten - (2) hva hjelper det å ha ressurser nok hvis vi ikke greier å forvalte ressursene på en god og hensiktsmerssig måte? Jeg skulle ønske at norsk praksis var mer lik det vi finner i Finnland. I Finnland har skolene spesialpedagogiske team som har spesialkompetanse på ulike områder - atferd, dysleksi, dyskalkuli etc. Og alle barn er innom disse teamene, noen elever få ganger og andre mange ganger - alt etter behov. Vi trenger selvsagt ressurser, men det jeg tror vi trenger aller mest er kompetente fagpersoner på området.
Jeg vil også utfordre dere på et 3. område. Hvordan vil dere organisere spesialpedagogisk opplæringen i forhold til faglig utbytte og inkludering for den enkelte og gruppa? Dette er kanskje det aller viktigste spørsmålet i forhold til den hverdagen dere skal ut i.
Viktige spørsmål knyttet til tema, er:
Hvem er barn med særskilte behov (§ 5) og hvilke rettigheter har de?
Hva er formell saksgang - fra bekymring til spesialpedagogisk rapport?
Hvordan vil du organisere spesialpedagogisk opplæring? Hvorfor?
Hva er viktige milepæler i norsk skolehistorie?
Hvilke læringsteorier vil du knytte til spesialpedagogisk opplæring?
Hva vet du om spesialpedagogisk opplæring i lys av diskusjonen under arbeidet med Stortingsmelding nr. 30?
Hva er god spesialpedagogisk opplæring for deg? Begrunn!
Hva vil du si om evaluering av spesialpedagogisk opplæring på individnivå og systemnivå?
Hvordan vil du arbeide for at eleven skal opprettholde et godt selvbilde?
Hvordan vil du operasjonalisere begrepet inkludering?
Hvilke utfordringer ser du knyttet til arbeidet med § 5 elever?
Toril :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar